Teknomanko snart et kritisk problem
Det er teknologitomt i styrerommene, skriver DN. Det ser ut til at lederne synes det holder med digitale hoder lenger ned i hierarkiet.
I artikkelen «Teknologitomt på styrerommet» skriver Dagens Næringsliv at 17 av de 20 største reklame- og pr-byråene i Norge ikke har personer med teknologisk kompetanse i styrene. Dette er en mangel som snart blir et kritisk problem for disse selskapene som er i en bransje på full fart inn i store digitale omveltninger.
Jeg stiller meg undrende til styreleder i pr-byrået Mørland & Johnsen, Øyvind Johnsens utspill om at kunnskapen i styret er erfaringsbasert og teknologinøytral. Det å jobbe med pr i dag er noe helt annet enn for ti år siden nettopp på grunn av ny teknologi og fremveksten av sosiale medier, blogger, podkaster, søkemotoroptimalisering, falske nyheter og så videre.
Argumentet til mange selskaper er da at den kompetansen ikke behøves i styrerommet, men at den kun behøves hos ledelsen og de ansatte. I artikkelen er det referert til en undersøkelse som viser at 57 prosent av selskapene tror det blir behov for nye forretningsmodeller som følge av teknologiske endringer. Er det da ikke behov for teknologisk forståelse i styret når disse nye og teknologidrevne forretningsmodellene skal innføres?
Dette fenomenet er ikke begrenset til reklame og pr-byråene, men er et generelt problem i alle bransjer i bedriftsnorge. Google-sjef, Jan Grønbech, gikk 30. mars ut i media og sa at gjennomsnittsalderen i norske styrerom er for høy, noe som resulterer i mangelfull digital kompetanse. Dette mener han utgjør en eksistensiell fare for norske bedrifter på vei inn i en digital brytningstid. Som Google-sjefen sa til NRK: «Den digitale kompetansen er aller høyest i bedriftskantinen og aller lavest i styrerommet». Tall fra SSB viser at 70 prosent av styremedlemmene er over 45 år, og at mer enn 11 prosent er over 67. Kun 0,6 prosent er under 25. Alder og digital kompetanse henger ikke nødvendigvis sammen, likevel er det tydelig at det er behov for større kunnskap om hvordan man kan løse de digitale utfordringene i styrene. En mulig løsning er å benytte såkalte «advisory boards» med digital kompetanse inn mot styret.
En faktor er kompetanse, en annen faktor er hvilke saker styret prioriterer i sine møter. Hovedfokuset til norske styrer er ofte på rapportering og kontroll, og mindre på visjonære strategiske beslutninger. Ikke så rart kanskje med tanke på at i motsetning til aksjonærene, så er styremedlemmenes ansvar personlig og ubegrenset dersom noe går galt. Til tross for den høye personlige risikoen ved å være styremedlem er slike verv ofte dårlig betalt og uten styreansvarsforsikring. Personlig kjenner jeg mange dyktige, unge mennesker med høy digital kompetanse som har fått tilbud om å sitte i styrer i norske bedrifter, og som klokelig har valgt å takke nei på grunn av dette. Her må en fornuftig kompensasjon og styreansvarsforsikring på plass før man kan få rekruttert inn de unge digitale hodene som trengs.
Det er ikke bare i styrene det er mangel på slik kompetanse. For et par uker siden skrev ansvarlig redaktør i Teknisk Ukeblad, Jan M. Moberg, at det i DNB sitter 13 personer i konsernledelsen, hvorav ingen har teknologibakgrunn, mens nettbanken er nede. Mangelen på teknologer i konsernledelsen er jo merkelig sett i lys av at Rune Bjerke nylig har gått ut og sagt at DNB ikke lenger er en bank, men en teknologibedrift. En rask titt på nettsidene til DNB viser også at kun én av syv styremedlemmer har teknologibakgrunn.
Så hva bør norske bedrifter gjøre? Skal man ha digital kompetanse i styret, i toppledelsen eller i et «advisory board»? Svaret er uten tvil: Ja takk, til alle tre. Utfordringen er å få tak i de riktige menneskene som forstår både forretningssiden og teknologi. Kampen om de beste digitale hodene har nå for alvor startet.
Opprinnelig publisert i papirutgaven av Dagens Næringsliv 19.april 2017:
Teknomanko snart et kritisk problem
