Digital 21: Superråd eller supperåd?
Regjeringens digitale superråd skal anbefale hva politikerne skal prioritere. På listen bør seks punkter være med.
Rett før sommerferien annonserte Nærings- og fiskeridepartementet ved næringsminister Monica Mæland styringsgruppen for Digital 21. 13 kloke hoder fra en lang rekke bransjer skal gi råd og anbefalinger om digitalisering til norsk næringsliv. I pressemeldingen står det at styringsgruppen også kan komme med «forslag til politiske prioriteringer».
Styringsgruppen ledes av Morten Dalsmo (Sintef-Digital) og de 12 andre medlemmene er Morten Dæhlen (UiO), Silvija Seres (Polyteknisk forening), Arve Ulriksen (Mo Industripark as), Geir K. Engdahl (gründer), Hilde Aspås (iKuben), Christoffer Hernæs (Skandiabanken), Toril Nag (Lyse Energi), Heidi Austlid (IKT-Norge), Lise Lyngsnes Randeberg (Tekna), Rune Foshaug (NHO), Kjetil Staalesen (LO) og Hilde Widerøe Wibe (Abelia).
Med et slikt A-lag av norske digitale hoder er det hevet over enhver tvil at styringsgruppens kompetanse tilsier at dette er et digitalt superråd. Bekymringen for at dette blir et supperåd ligger utenfor selve gruppen, og bekymringen er todelt:
En, at næringslivet selv ikke benytter seg av denne unike muligheten til å samkjøre sin digitale transformasjon.
To, at regjeringen ikke aktivt benytter seg av forslagene til å gjøre nødvendige politiske endringer. I Norge blir vi truffet av digitaliseringen samtidig som vi må igjennom en smertefull omstilling fordi oljeinntektene kommer til å tørke inn de neste tiårene. Her trengs det modige og kloke grep fra politikerne, og ingenting tyder på at de virkelig forstår alvoret.
Hvilke saker bør gruppen prioritere? Saker som fremmer samarbeid og felles løsninger i næringslivet. Et eksempel til etterfølgelse er DNBs beslutning om å få med seg 100 andre banker på eiersiden av Vipps slik at man står bedre rustet i kampen om den digitale lommeboken når betalingsløsninger fra Facebook og Apple for alvor kommer til Norge. Der Vipps så langt har trådt feil er at man ikke bare må gå sammen om et produkt som fungerer i Norge, men også internasjonalt. Samarbeidsområder bør inkludere virtuell og utvidet virkelighet (VR og AI), kunstig intelligens, stordata, fornybar energi samt digitalisering og robotisering av industrien.
Det norske næringslivet må posisjonere seg internasjonalt på andre områder enn olje og sjømat. Politikernes hovedoppgave fremover blir å prioritere tre-fire områder der Norge skal være best i verden. Hvilke områder dette bør være er styringsgruppen for Digital 21 unikt godt sammensatt for å komme med anbefalinger om.
På anbefalingslisten over politiske prioriteringer bør følgende seks punkter være med: Statsministerens kontor må få en teknologidirektør med reell makt og innflytelse, ledere i forvaltningen må få økt teknologikompetanse, it-sikkerhet både i offentlig og privat sektor må få mer oppmerksomhet, lovverket må kunne endres raskt og fleksibelt i henhold til ny teknologi som selvkjørende biler og skip, koding må være en obligatorisk del av pensum i grunnskolen og det må opprettes flere it-studieplasser i utdannelsessektoren.
Vi er mange som heier på Digital 21, og som venter i spenning på resultatene fra superrådet. Men det står og faller på næringslivets og politikernes vilje til å høre på gode råd.
Først publisert i Dagens Næringsliv 16.08.2017: Digital 21: Superråd eller supperåd?
Tilsvar: DN 21.08.2017 Regjeringen er bakpå i møte med digitaliseringen Hadia Tajik og Robert Steen
Tilsvar: DN 23.08.2017 Norge leder an i digitaliseringen Jan Tore Sanner
