Innlegg i DN: Digitalisering i eventyrland
Debatten om digitalisering i norsk næringsliv har mer med bokklassikeren Alice i Eventyrland å gjøre enn man først skulle tro.
I eventyrboken møter en forvirret Alice katten og spør «Vil du være så snill å si meg hvilken vei jeg burde gå?». «Det avhenger i høy grad av hvor du ønsker å komme hen», sa katten. «Det er ikke så nøye» sa Alice. «Så er det ikke så nøye hvor du går heller» sa katten.
Norge er i verdenstoppen på å bruke teknologi og digitale verktøy for å få «hjulene til å snurre raskere». Problemet er at digitalisering ikke handler om effektivisering, men å skape nye forretningsmodeller og nye tjenester verden aldri har sett før.
På listen over de ti mest verdifulle selskapene i 2006 ville du bare funnet ett teknologiselskap, Microsoft. Resten av listen var oljeselskaper, banker og bilprodusenter. I dag er syv av ti selskaper teknologiselskaper med kjente navn som Apple, Microsoft, Google (Alphabet), Amazon, Alibaba, Facebook og kanskje mindre kjent i Norge, kinesiske Tencent. Data er virkelig den nye oljen.
Apple startet hele smarttelefonrevolusjonen med sin Iphone. Med sin App Store tjener Apple over 100 milliarder årlig. Samtidig har de skapt en plattform for apper som i fjor ga utviklerne utrolige 300 milliarder i inntekter. Google og Facebook gir bort sine tjenester gratis til konsumentene, men tjener likevel milliarder av kroner. Duopolet har 63 prosents markedsandel av all digital reklame i USA, et marked som nylig passerte både tv og trykte medier. Over en milliard timer med video blir sett på Googles Youtube hver dag. Distribusjonsselskapet Netflix produserer flere filmer enn mange av studioene i Hollywood, og har nå begynt å vinne Oscar-statuetter. Konsekvensen er at Hollywood nå jobber for å få Netflix ekskludert fra prisutdelingen.
Eksemplene viser at mye av næringslivet er snudd på hodet. Det er derfor ikke rart at ansatte føler seg som sugd ned i et kaninhull, og inn i en verden der opp er ned, og ned er opp.
Norge har digital infrastruktur i verdensklasse, noe du raskt blir minnet på når du står midt i Silicon Valley og husverten krever betaling i form av en sjekk. Kanskje ikke så rart at Mastercard i sommer la 28,5 milliarder kroner på bordet for å kjøpe deler av tidligere Bankenes Betalingssentral? De ønsket å sikre seg norsk teknologi innen realtidsbetalinger og digitale regningsbetalinger.
Det er heller ikke mangel på kloke digitale hoder, flat organisasjonsstruktur og tillit. Vi har ansatte som tør å si ifra når det bærer galt av sted, noe som ikke er en selvfølge i andre kulturer. Nylig kunne vi lese om den norske sjefen som foreslo for sine ansatte i Hongkong at de skulle dra på vannski og kjøre bananbåt. Alle de ansatte var enige i at det var en god idé. Det var først da en kollega diskré tipset sjefen om at ingen av de ansatte kunne svømme, at turen ble avlyst.
Vi står ovenfor en omstilling der ansatte må gå fra å være verdensmestere i effektivisering, til å bli verdensmestere i å løse kundenes problemer på nye innovative måter.
For å få de ansatte opp av kaninhullet trenger vi flere ledere som kan guide oss gjennom Eventyrlandet. Ledere som er tydelige og som setter høye ambisjoner for hvor vi skal med digitaliseringen. Ledere som kan svare på spørsmålene: Hvilke nye forretningsmodeller skal vi skape? Og hvilke nye tjenester i verdensklasse skal vi lage?
Digitaliseringen er forvirrende og annerledes, akkurat som Eventyrland. Det beste er kanskje å lukke øyene som Alice, og håpe at det vil gå over? «Kanskje det ikke er noe å lære», dristet Alice seg til å si mot slutten av eventyret. «Hysj, hysj, lille venn», sa hertuginnen, «vi kan lære noe av alt, hvis vi bare tenker oss om».
Opprinnelig publisert i papirutgaven av Dagens Næringsliv 26. august 2019. Publisert på DN.no samme dag: Digitalisering i eventyrland.
