Digitalisering er et mye brukt ord, men hva betyr det egentlig?

Det er også forvirring rundt hvordan man bruker ordet. Litt enkelt kan vi dele bruken i tre:

1. Å flytte noe fysisk til noe digitalt. F.eks. gjøre et papirskjema til et digital skjema
2. Effektivisere etablerte rutiner, oppgaver og prosesser. "Få hjulet til å snurre fortere".
3. Å skape helt nye tjenster og forretningsmodeller som muligjøres av digitalsieringen. F.eks. Vipps og netthandel.

Det den tredje bruken av ordet som er den meste interessante, og som driver de store endringene i markeder og i samfunnet.

Ofte blir jeg spurt om man ikke like gjerne kan kalle "digitalisering" for "ny teknologi", for det er jo det det handler om. Men digitalisering handler om så mye mer enn bare ny teknologi:

Globalisering

Globalisering er ikke noe nytt, men de siste årene har norske selskaper blitt utfordret på en helt ny måte av store globale aktører. Google og Facebook dominerer reklamemarkedet som før var dominert av nasjonale medieselskaper. Norsk retailbransjen blir utfordret av Amazon og Zalando. Mediebransjen av HBO Nordic, YouTube og Netflix. Der vi før konkurrerte i NM, konkurrere vi nå i VM. Dette utgjør også en fantastisk mulighet da vi har fått mye enklere tilgang til et verdensmarked. Via Facebook kan du annonsere til over 1 milliard brukere og alt du trenger er et kredittkort.

Endret adferd

Selv om vi har hatt filmkamera i 100 år, så var det først med mobiltelefon at vi fikk "selfie"-bølgen. Det var jo ingen som gikk på Karl Johan med et Kodak kamera og tok selfier på 90-tallet.

Den teknologiske utviklingen går raskt, men folk endrer sine vaner sakte. I 1998 kunne man handle matvarer på nett på Haakon Rett Hjem. Man bestilte matvarer på PCen, levering kostet kr 79 og sjaføren hadde med seg en kortterminal for betaling. Først nå 20 år senere har matvarer på nett begynt å bli populært med tjenester som Kolonial.no (inntil nylig tok de kr 79 i frakt). Når adferd først endres, så kan endringen spre seg raskt i befolkningen.

Alt på nett

Sensorer med nettilkobling blir stadig billigere, enklere og mindre. Dette resulterer i at stadig flere ting kobles til internet og blir "smarte", og gir oss helt nye muligheter for å hente inn data om virkeligheten i sanntid.

Enorme mengder data

Disse nye billige sensorene gir oss enorme mengde data som vi må håndtere. I seg selv er de verdiløse, men med nye teknologier som maskinlæring kan vi analysere dataene og se helt nye mønstre og gi verdiful innsikt. BaneNor satte en enkel sensor på sine sporveksler som målte strømforbruket til hver veksel. Problemet til BaneNor var at når en veksel plutselig feiler, så forsinker det togtrafikken til vekselen blir reparert. Ved å bruke maskinlæring på to år med sensoradata så de mønstre som dukket opp i forkant av at vekselen feilet. F.eks. veldig høyt strømforbruk eller kraftige svingninger. Nå kan de forutse ca 60% av kritiske feil før de inntreffer, og de kan reparere vekselen før de feiler og dermed unngå forsinkelser.

Superdatamaskin i lomma

Vi har hele livet vårt i smarttelefonen vår. Vi betaler regninger, leser jobbmail, sjekker på Facebook når barna skal på fotballcup og handler på nett. Telefonene har gradvis blitt bedre og bedre, men nå har vi nådd et punkt der vi virkelig har en superdatamaskin i lomma. Komplekse oppgaver som maskinlæring, augmented reality, virtual reality o.l. som vi før måtte gjøre på store datamaskiner i "skyen", kan vi nå gjøre lokalt i telefonen. Dette gir helt nye muligheter.

Ny teknologi

For bare 10 år siden så fantes ikke smarttelefonen, droner var ikke å få kjøpt i butikken, ingen visste hva Bitcoin eller blockchain var og folk leste faktisk papiravis på tbanen. De nye teknologiene er en av driverne bak digitaliseringen, men det er kombinasjonen mellom ny og gamle teknologier, globalisering, endret adferd, alt koblet til internett, enorme datamengder og at vi alle har en superdatamaskin i lomma som skaper en perfekt storm av endringer som vi kaller digitalisering.

"Dette er jo ikke noe nytt"

Det skumle med digitaliseringen er at den rammer forskjellige bransjer til ulik tid, og bedriftsledere kan raskt føle en falsk trygghet på at "dette er jo ikke noe nytt." Mediebransjen var en av de som raskt ble rammet og har slitt i snart 20 år med å omstille seg til en digital hverdag der folk leser nyhetene på nett og ikke på papiravis. På samme tid ble postbransjen rammet av et stort volumfall på brev med populariseringen av epost med en tilsvarende omstillinger. De neste bransjene ut er retailbransjen som utfordres av den enorme vekstev av netthandel, og bank og forsikring der små "fintech" selskaper nyter godt av rimelig digital utvikling og deregulering av markedet med EU-forordninger som PSD2. Konklusjonen må være at man må ha en tydelig strategi for hvordan man skal overleve digitaliseringen av din bransje.